Svar på spørsmål fra informasjonsmøtet 12. april

Rekefjord Stone har «åpen dør» fremover. Vi stiller gjerne opp i ulike fora for å besvare spørsmål og bidra til at beslutningstakerne i kommunestyret får et best mulig godt grunnlag for å vurdere planprogrammets innhold. For at endelig planprogram skal svare ut de viktigste problemstillingene som lokalsamfunnet er opptatt av, minner vi om at fristen for å gi innspill er 23. april. Alle innspill vil bli behandlet. Se hvordan dette gjøres i forslaget til planprogram.

Vi fikk inn seks spørsmål på forhånd, som ble besvart først i spørsmålsrunden. Deretter besvarte representanter fra NOAH, Rekefjord Stone og Multiconsult 16 spørsmål som ble stilt i møtechatten. De spørsmålene vi ikke rakk å besvare muntlig i møtet, besvarer vi her. Spørsmålene er gjengitt ordrett i fet skrift under.

Vi i Rekefjord velforening har samlet inn 225 underskrifter fra naboer til Rekefjord Stone. Det er en samstemthet om at vi vil ikke ha ett, to eller tre avfallsdeponier i innseilingen til Rekefjord. Deponigrensen ligger vel 600m fra fredet bebyggelse i Sogndalstrand og i umiddelbar nærhet til Bevaring Rekefjord øst. Vi vil ikke bli assosiert med et søppeldeponi, langt mindre nasjonalt eller internasjonalt. Det vil ødelegge omdømmet til Rekefjord, Sogndalstrand og Sokndal. Spørsmål: Vil NOHA motsette seg dette sterke signalet fra naboene og stå ved deponiplanene eller vise forståelse og hensyn og trekke tilbake planene om deponi?”

For det første verdsetter vi et lokalt engasjement knyttet til mulig nærings- og industrivirksomhet. Samspillet mellom innbyggere, kommune og bedrifter har vært et kjennetegn for norsk industri i mange år. Deretter er vi opptatt av at det må foreligge grundige utrednings- og planprosesser knyttet til en slik mulig utvikling før både lokale interessegrupper, kommunale instanser, og vi som en bedrift tar et endelig standpunkt. NOAHs virksomhet har i alle år vært tuftet på åpenhet, grundighet og etterrettelighet, og dette ønsker vi selvsagt å legge til grunn også her. Vi er også opptatt av at presisjonen i beskrivelsen av hvilke masser som er planlagt mottatt i Rekefjord blir riktig forstått, som f.eks. at dette ikke er et søppeldeponi som vi ofte forbinder med alminnelige kommunale eller interkommunale fyllinger. Vi arbeider for et mottak som på sikt vil kunne generere areal for ny næringsvirksomhet, en verdi som ikke ordinære deponi har. Med alle disse forutsetningene som grunnlag vil det være feil overfor innbyggere, kommune og oss selv å skulle trekke enhver plan uten et tilstrekkelig informasjons- og beslutningsgrunnlag.

Hva vil dere gjøre for å redusere støvproblemet for folk i Rekefjord?

Først litt om hva vi gjør i dag:

• Rekefjord Stone har i dag en tillatelse som definerer tillatte grenseverdier for støvutslipp (støvnedfall og støvflukt). Støvmålinger gjennomføres jevnlig og rapporteres inn til Statsforvalter. Vi har siden målingen begynte i 2011 ikke målt verdier over grenseverdier i tillatelsen.
• For å begrense støvbelastning lokalt, har vi i tråd med tillatelsen igangsatt tiltak for reduksjon av ulempene (vanning, skjerming, og lokale støvavsug).

Når det er sagt, har vi forståelse for at støvbelastning fra pukkverksdrift kan være belastende for naboene. Én utfordring er raskt skiftende vindretning (til vindretning inn i fjorden), der vi ikke alltid har reagert raskt nok med vanningstiltak. Dette skal vi bli bedre på. Samtidig er det hyggelig å høre at leder i Rekefjord Vel på siste møte med bedriften ga oss ros for at støvproblemet har blitt mindre den senere tid.

Når det gjelder framtiden og vårt forslag til framtidig driftsløsning, vil vi fortsette arbeidet med å sikre at støvbelastningen holdes til et minimum. Vi kan ikke garantere at belastningen på lokalbefolkningen forsvinner, men vi kan garantere at vi tar dette på alvor, og vil fortsette vårt arbeid med å iverksette tiltak som vil redusere belastningen på lokalmiljøet.

Støvbelastning er et utredningstema i forslaget til planprogram, og foreslått konsekvensutredning vil avdekke antatt støvbelastning som følge av både dagens virksomhet og ny virksomhet. Dette vil deretter sees i sammenheng med myndighetenes retningslinjer for luftkvalitet. Dersom resultatene ikke er tilfredsstillende, vil vi iverksette nye tiltak.

Løgevik skal tas vare på sies det, men litt mer konkret: Hva tenker dere om framtidig adkomst til badeplassen Løgevik? Muligheter for at NOAH/Rekefjord Stone kan stå for oppgradering og vedlikehold av dette flotte friluftsområdet?

Rekefjord Stone har i 2020 gjennomført et betydelig arbeid for å sikre trygg og god adkomst til Løgevik. Dette arbeidet er vi nå ferdige med, og vi håper de som har tatt turen ned til det flotte området er fornøyd med løsningen vi har laget. Vi har etablert parkeringsplass ved innkjøringen til Rekefjord Stone og merket ny vei ned til stranden. Den nye veien er avskjermet med gjerde, slik at besøkende unngår å komme inn på industriområdet slik som tidligere. Når det gjelder badeplassen, så ønsker vi selvfølgelig at så mange som mulig benytter seg av den. Som grunneier ønsker vi også at plassen holdes ren og pen til enhver tid. Det er en realitet at Rekefjord Stone i dag bruker mye tid på å rydde opp og plukke søppel etter besøkende. Vi er derfor tilbakeholdende med å oppgradere området ytterligere dersom dette medfører et større oppfølgingsansvar for oss. Dette ønsker vi imidlertid å ha dialog med dere om i tiden som kommer, og vi håper at vi i fellesskap kan finne gode løsninger.

Rekefjord Stone planlegger i tråd med vår konsesjon å starte steinuttak i Vedåsen når steinuttaket i Vallnesbruddet er ferdig. Når vi kommer dit, vil adkomsten til Løgevik endres. Dette kommer vi tilbake til, men vi kan allerede nå si at vi vil overholde våre forpliktelser om å sikre god og trygg adkomst til badeplassen. Når det gjelder forslaget til planprogram, er det foreslått at adkomsten til Løgevik mv. berøres i temautredningen om «Friluftsliv-, by- og bygdeliv».

Vil Rekefjord Stone dekke utgifter til en evt. 3 part verifikasjon av ROS og konsekvensanalyse?

Dette er en problemstilling som ikke er diskutert. Vi bekoster alle utredningene som er foreslått i planprogrammet, og i utgangspunktet ikke ytterligere tredjeparts vurderinger.

Dersom det imidlertid på faglig grunnlag kan framvises at konsekvensutredningene ikke er dekkende, eller feilaktige, så er selvfølgelig også vi interessert i å få fram faktabasert kunnskap. I en slik situasjon vil vi betale for nye uavhengige utredninger.

Gammel reguleringsplan. Har dere vurdert formål bevaring, alternativt vern, for Vedåsen og Løgevik? Jeg tenker særlig på de mange nye funn av rødlistede arter siste to år, som tilsier at det er nasjonal verdi på naturverdiene. Området har også nasjonal verdi for kulturminner, jf. steinalderfunn og tidligere vurdering fra fylkesrådmann.

Det er nylig vedtatt en ny driftsplan for uttak av stein, som er i henhold til gjeldende reguleringsplan. Overordnede myndigheter er i den sammenheng gjort kjent med både naturverdier og kulturverdier i området. Den nye grensen for uttak av stein tar hensyn til kulturminner i området og er trukket lengre vekk fra friområdet i Løgevik, bl.a. basert på allerede utførte kartlegginger og vurderinger.

Hva er årsaken til at noen aktører i andre land vil velge å sende avfallet sitt på skip til Norge? Har de ingen plass å deponere rene masser?

Disse massene har en verdi og kan behandles mange steder. Når vi får henvendelser fra aktører i andre land om vi kan hjelpe dem, er det fordi de ønsker en konkurransedyktig og solid løsning for sitt restprodukt. Det betyr at løsningen skal gi en god samfunnsnytte, ha et lavt miljøavtrykk og være økonomisk forsvarlig. Løsningen må være miljømessig trygg i et langsiktig perspektiv.

Gjennomfører dere miljørisikovurderingen før dere har avdekket tilstand/verdi på de ulike utredningstemaene?

Alle utredningene gjøres parallelt. Miljørisikovurderingen som er foreslått gjennomført, er en egen vurdering av Vallnesbruddets egnethet til oppfyllingsformål, der blant annet geologiske og hydrogeologiske forhold belyses på grunnlag av stedlig kartlegging. Strømning av vann i grunnen vil beskrives. Hovedfunnene i miljørisikovurderingen vil sammenstilles med funnene i de andre temautredningene, og alle konsekvenser vurderes samlet.

Har NOAH/Rekefjord Stone vurdert om det kan etableres avfallsdeponi, uten mottak av masser som innbefatter utvinning av mineraler, og bekymringer rundt bunnaske?

NOAH kjøpte Rekefjord Stone for å utvikle selskapet på en bærekraftig måte og i tråd med Sokndal kommunes ambisjoner for området. Vi ønsker å fortsette dagens steinuttak i tråd med gjeldende konsesjoner og driftsplaner, og samtidig legge til rette for gjenvinning av metaller og mineraler fra samfunnets restprodukter. I tillegg til dette ønsker vi å rehabilitere naturlandskapet og på denne måten skape muligheter for ny og framtidsrettet industri.

Å utvikle ny industri er et samarbeid. Som industribedrift er vi helt avhengig av tillit, ikke bare fra miljømyndighetene, men også fra kommunen og nærmiljøet. Å lytte til dere, og ta dere med i utviklingen er derfor viktig for oss. Vi er ydmyke overfor dette. Vi forstår at noen kan være bekymret når ny næring utvikles, og for konsekvensene det kan føre med seg.

Det endelige planprogrammet skal beskrive hvilke kartlegginger som skal gjennomføres og hvilke temautredninger som skal utarbeides i konsekvensutredningen. For eventuell etablering av et bunnaskeanlegg i Rekefjord, vil konsekvenser for miljø og samfunn bli grundig belyst. Når konsekvensene knyttet til eventuell bunnaskehåndtering er klarlagt, vil vi ta endelig stilling til om det er riktig å gå videre med denne delen av våre framtidsplaner.

Hvordan vil lossing av båter med bunnaske foregå slik at INGEN støv fra denne lasten ender opp hos oss som er naboer?

Dette skal utredes og er en del av temautredningene som er definert i forslag til planprogram.

Videre planlegger vi å installere innbygde prosessanlegg og transportbånd for å hindre eventuell støving til omgivelsene.

Bunnasken vi planlegger å motta er jordfuktig når den ankommer, og støver ikke som tørr aske.

Vår tillatelse vil sette konkrete grenseverdier for eventuell støvflukt og disse skal vi holde oss innenfor (med eller uten avbøtende tiltak).

På Langøya har det vært mange konflikter med lokalsamfunnet – kan dere forklare kort hva dette har gått ut på, og hvordan de samme konfliktene kan unngås i Sokndal?

Vi har et godt forhold til lokalsamfunnet i Holmestrand. Vi bidrar med over 60 kompetansearbeidsplasser i kommunen og er en av hjørnesteinsbedriftene. Vi har en god og åpen dialog med både kommuneledelse og innbyggere, og opplever ingen store pågående konflikter.

Den største belastningen for Holmestrands befolkning er tungtransporten som går igjennom sentrum. NOAH jobber for tiden med en løsning for å få flyttet transporten ut av bykjernen. Siden planen er å transportere avfallet inn til Rekefjord med båt, vil ikke dette være en relevant problemstilling for Sokndal.

Gjennom 25 års drift har det vært noen operative hendelser som engasjerer lokalbefolkningen. Vi har ikke hatt hendelser med alvorlig konsekvens eller varig skade. Det har gjennom årene vært uttrykket bekymring til om virksomheten er trygg; både driften og med hensyn til lekkasje og langsiktig miljøkonsekvens. Vi har blitt utfordret på behandlingsløsning og lagring ift. temaer som barrierer og utlekking, påvirkning på ytre miljø og import av avfall. Tilliten til NOAH er bygget opp over tid ved åpenhet om disse forholdene og om NOAHs virksomhet på Langøya. Normalt arrangerer vi «Åpen dag» en gang i året, der lokalbefolkningen og andre kan komme ut til Langøya og se hvordan vi opererer og lære mer om virksomheten.

Deponiene på Langøya er regulert til friluftsformål for allmennheten etter at deponiene er fulle. Lokalbefolkningen er opptatt av at de dype kraterne etter kalksteinsdrift på Langøya blir restaurert og øya tilgjengeliggjort til friluftsformål. Øya blir endret fra et område det var farlig å bevege seg i til en naturperle. Vi legger til rette for at øya kan brukes av innbyggerne til friluftsformål ved å sette opp transport til Langøya fra Holmestrand gjennom sommeren.

Vi har etablert et kontaktutvalg for Langøya bestående av myndigheter, politikere og interesseorganisasjoner. Vi har jevnlige møter med lokale politikere, media og kontaktutvalg for å informere om virksomheten og svare på spørsmål.

Hvordan kan dere kalle det de bærekraftig å fylle et gedigent hull med dritt fullt av tungmetaller og annet graps? Hvorfor er det så vanskelig å deponere avfallet der det kommer fra hvis dette IKKE er farlig?

Vi mener det er bærekraftig å gjenbruke overskuddsmasser og andre restfraksjoner til å restaurere ødelagt naturlandskap. Når massene fraktes sjøveien fremfor med lastebil, og vi samtidig gjenvinner der det er mulig, mener vi det både er trygt og bærekraftig. Vallnesbruddet skal fylles med fyllmasse som leire, sand, jord, knust betong og sedimenter. Avfallsforskriften stiller strenge krav til hva massene vi ønsker å motta kan inneholde av forurensning. Det er ikke aktuelt å motta farlig avfall i Rekefjord.

Når det gjelder å deponere avfallet i nærheten av der det kommer fra, er det korte svaret at det er et stort behov for lagringsplass for overskuddsmasser fra byggeprosjekter. En lokal løsning vil ofte benyttes, men i andre tilfeller vil skipstransport til f.eks. Rekefjord kunne være en god løsning både miljømessig og økonomisk. Se for øvrig neste spørsmål .

Hun må svare på spørsmålet!! Hvorfor ikke prosessering og lagring hvor avfall oppstår?

Alle byggeprosjekter skal ha en avfallsplan som dokumenterer hva avfallet er og at alt avfallet som oppstår i byggeprosessen skal bli håndtert på forsvarlig vis. Etter at byggeprosjektet er avsluttet må det dokumenteres overfor bygningsmyndighetene at avfallet faktisk er behandlet i samsvar med opplysningene gitt i denne avfallsplanen. I prosjekter med gravearbeider er det, spesielt i tettbygde strøk/byer, ofte overskudd av masser. Vi ser at det kan være mangel på oppfyllingskapasitet i eller i nærheten av de store befolkningssentrene. Det å frakte masser på skip til f.eks. Rekefjord fremfor å kjøre det på lastebil, vil i mange tilfeller være et godt alternativ. Vallnesbruddet er enormt og det vil kreve store mengder masser for å rehabilitere bruddet og skape nytt næringsareal.

Ansvarlig oppfylling av et enormt steinbrudd, et sår i naturen, for å skape nye byggbare arealer og nye muligheter, vil i mange år fremover gi arbeidsplasser, skatteinntekter til kommunen og positive samfunnsmessige ringvirkninger uten fare for å forringe området.

Ønsker du å holde deg oppdatert om våre planer for ny industriutvikling i Rekefjord? Da kan du melde deg på vårt nyhetsbrev her.